Hva er egentlig en periodisk kjøretøykontroll, og hvem har ansvaret?

EU-kontroll og PKK: to navn på det samme

Mange tror EU-kontroll og periodisk kjøretøykontroll (PKK) er to forskjellige ting. Det er de ikke. PKK er det offisielle norske begrepet for den lovpålagte sikkerhets- og miljøkontrollen kjøretøyet må gjennom med jevne mellomrom. EU-kontroll er navnet de fleste kjenner fra hverdagen, og det er dette som står på vognkortet.

Kontrollen utføres av godkjente verksteder og kontrollstasjoner, og formålet er å avdekke om kjøretøyet tilfredsstiller minstekravene til trafikksikkerhet og miljø. Det er ikke en anbefaling, det er et lovpålagt krav.

Hva blir faktisk kontrollert?

En EU-kontroll er ikke det samme som et servicebesøk. Kontrollen går ikke inn på motorens tilstand, slitasje på forbruksmateriell eller produsentens egne serviceintervaller.

Det som kontrolleres, er sikkerhetskritiske og miljørelaterte punkter:

• Lys og reflekser
• Dekk og hjul
• Bremser
• Styring og understell
• Sikkerhetsbelte og airbag
• Frontrute og sikt
• Eksos og utslipp
• Identifikasjon, altså at kjøretøyet er det det utgir seg for å være

Hvor ofte, og hvorfor det avhenger av kjøretøytype

Intervallet er ikke det samme for alle kjøretøy. Statens vegvesen opererer med to hovedkategorier:

Personbil, varebil og campingbil med tillatt totalvekt til og med 7 500 kg skal ha første kontroll fire år etter førstegangsregistrering, og deretter hvert andre år. Lastebil og trekkbil over 3 500 kg, buss, drosje og ambulanse har strengere krav: første kontroll innen tolv måneder fra registrering, deretter årlig.

Hvem har ansvaret?

Ansvaret ligger fullt og helt på eier. Det er ikke sjåføren, ikke verkstedet og ikke forsikringsselskapet som passer på fristen. Det er deg som registrert eier av kjøretøyet.

Utsettelse gis bare unntaksvis, og da med dokumentasjon, for eksempel legeerklæring ved alvorlig sykdom. Travel sesong, verkstedkø eller at du glemte det, gir ikke forlenget frist. Datoen passerer, og kjøretøyet er ulovlig på veien fra neste dag.

For bedrifter som drifter kjøretøy på vegne av andre, gjelder det samme.

Kommuner, transportselskaper, håndverksbedrifter og helseforetak som eier kjøretøy, er alle juridisk ansvarlige for at hvert enkelt kjøretøy er godkjent innen fristen.

Hva EU-kontroll ikke er: service og vedlikehold

Det er her mange misforstår, og der det kan bli dyrt. EU-kontroll bekrefter at kjøretøyet er trygt å bruke akkurat nå. Den sier ingenting om oljekvalitet, filterstatus, hvor lenge bremseklossene holder, eller produsentens anbefalte serviceintervaller.

Service er produsentens anbefaling om forebyggende vedlikehold, og den er ditt ansvar å følge opp uavhengig av EU-kontrollen. Et kjøretøy kan bestå EU-kontrollen i dag og likevel ligge langt bak på service. De to er uavhengige av hverandre.

For tunge kjøretøy som brukes daglig og bærer store laster, er serviceoppfølging like kritisk som selve kontrollen, men ingen myndighet sender deg en påminnelse om det.

Flåteeierens utfordring: alle kjøretøy, hver for seg

For den som drifter én bil, er dette overkommelig. For den som har ansvar for 20, 40 eller 70 kjøretøy av ulike typer, med ulike registreringsdatoer og ulike serviceintervaller, er det en helt annen øvelse.

Hvert kjøretøy har sin individuelle frist. Ingen av dem varsler deg automatisk. Og konsekvensen av å gå glipp av én frist er bruksforbud, mulig avskiltning og et kjøretøy som ikke kan brukes, uansett hva det skulle gjøre den dagen.